Russlands forsøk på å bygge et eget alternativ til Starlink, noe vi ikke var klar over før nå, har fått et nytt tilbakeslag: 0 prosent av de 16 Rassvet-satellittene i den andre oppskytingen skal ha nådd den planlagte operasjonelle høyden, og minst to er allerede på vei tilbake til jorden.
Russlands Rassvet skal konkurrere med Starlink
Det kommer frem i en ny analyse fra Institute for the Study of War (en amerikansk organisasjon drevet av blant annet eks-general Jack Keane), ISW, som viser til data fra satellittsporeren N2YO. Mange av satellittene befinner seg bare mellom 300 og 400 km over jorden, mens den planlagte høyden for Rassvet-systemet skal være rundt 870 km.
Rassvet (rundt 3500 utviklere) utvikles av det russiske romfartsselskapet Bureau 1440, og skal altså væreRusslands svar på Musks SpaceX Starlink, med mål om at systemet skal levere satellittbasert Internett og kommunikasjon til både sivile og militære brukere, noe som er på full fart inn i biler og fly i vesten.
Russland skal ha fremskyndet arbeidet etter at russiske styrker mistet tilgang til Starlink-kommunikasjon i Ukraina tidligere i år. Ifølge ISW har dette økt presset på Russland om raskt å få sitt eget satellittnettverk i drift.
Rassvet 2-teamet:


Lav bane kan gi langt kortere levetid
Problemet er ikke bare at satellittene befinner seg på feil sted. Jo lavere en satellitt går i bane, desto sterkere påvirkes den av atmosfærisk motstand. Det betyr at den mister høyde raskere og må bruke mer drivstoff for å opprettholde banen.
Resultatet kan bli betydelig kortere levetid enn planlagt. ISW rapporterer at enkelte av satellittene allerede viser tegn til nedbrytning.
Den første Rassvet-oppskytingen besto også av 16 satellitter. Ifølge ISW hadde bare 12 av disse nådd rundt 550 kilometers høyde innen slutten av juli. Disse skal likevel ha vært nok til å gi russiske styrker to perioder med satellittforbindelse over Ukraina per dag, i opptil halvannen time om gangen.
1440 video:
Trenger hundrevis av satellitter for døgnkontinuerlig dekning
Det er fortsatt langt igjen før Rassvet (Wikipedia: Bureau 1440 er et russisk luftfartsselskap innenfor X Holding som utvikler Rassvet, en satellittbasert internettkonstellasjon i for tiden lav jordbane for høyhastighets bredbåndsdataoverføring) kan tilby noe som ligner Starlinks kontinuerlige dekning.
En ukrainsk rådgiver innen forsvarsteknologi har tidligere anslått at Russland trenger minst 200 til 300 fungerende satellitter for å oppnå stabil kommunikasjon over Ukraina døgnet rundt.
Bureau 1440 har varslet flere titalls oppskytinger og flere hundre nye satellitter. Tom’s Hardware viser til at det langsiktige målet skal være rundt 900 Rassvet-satellitter innen 2035.
ISW mener imidlertid at Russland vil få store problemer med å nå dette raskt. Landet er avhengig av Soyuz-2.1b-raketten, som både er kostbar og tilgjengelig i begrenset antall. Ifølge analysen har Russland bare gjennomført et fåtall slike oppskytinger siden 2022.
Bare en mindre del av satellittene fungerer som planlagt
ISW beregner at bare 37,5 prosent av Rassvet-satellittene som hittil er skutt opp, hadde nådd det organisasjonen beskriver som bærekraftige operative baner ved utgangen av august 2026.
Det gjør Russlands planer om å få hundrevis av satellitter i drift på kort tid svært krevende, spesielt om kommende oppskytinger får tilsvarende problemer.
Russlands utfordringer blir ytterligere komplisert av ukrainske angrep mot infrastrukturen som brukes til satellittprogrammet. Ukrainske styrker angrep i august Progress Space Rocket Center, som produserer Soyuz-raketter, og forsøkte senere å ramme Plesetsk-kosmodromen.
Begge Rassvet-oppskytingene skal ha blitt gjennomført fra Plesetsk. ISW vurderer derfor at ukrainske angrep mot både produksjonsanlegg og utskytningssteder kan forsinke utbyggingen ytterligere.
Rassvet er fortsatt langt fra å være et fullverdig Starlink-alternativ, men selv begrenset satellittdekning kan ifølge ISW være militært relevant. Systemet kan gi russiske styrker perioder med satellittkommunikasjon til blant annet fjernstyrte systemer og mer presise angrep.
