Final Fantasy Resonance Forhåndsvisning: « Square Enix gir « Final Fantasy en kjent HD-2D-oppgradering

La oss ikke gå rundt grøten, for du vet jo hva du kan forvente av et HD-2D-spill i disse dager. Det er ikke slik at formatet er utslitt og overbrukt, men snarere at Square Enix har skapt noe minneverdig og spesielt, som få konkurrenter kan måle seg med. Prosjektene som debuterer med HD-2D-estetikken, er i praksis den moderne utviklingen av det tradisjonelle pikselbaserte JRPG-spillet, og dette betyr at nesten alle disse titlene (Octopath Traveler, Dragon Quest, The Adventures of Elliot, Triangle Strategy, Live A Live) har en lignende visuell presentasjon, byr på fengende og utfordrende turbasert strategisk action, har omfattende og vidtrekkende fortellinger, og forteller vanligvis historien sin ved hjelp av skriftlig dialog og statiske, tegnet karaktermodeller. Igjen, det er en stil som er relativt ny og som fungerer effektivt, men det betyr at når jeg forteller deg at Final Fantasy Resonance er et HD-2D-spill, utvikler du en viss forestilling om hvordan det kan se ut – og det treffer ganske mye i blinken.

Som en del av Gamescom hadde jeg den luksusen å få spille en time med Final Fantasy Resonance, og fikk en smakebit av den tidlige delen av historien, nemlig et utdrag fra kapittel 2. Forhåndsvisningsdemoen ga en kort utforskning av den større «åpne» verdenen før den i stedet fokuserte hovedsakelig på et enkelt fangehull, beskrevet av Square Enix-teamet på stedet som et mindre og mer konsist fangehull som passer bedre til en slik forhåndsvisning, siden noen kan vare godt over en time. De som er kjent med HD-2D-spill, vil forstå denne formuleringen, men for de som ikke er det: Dungeonet det er snakk om, kjent som Wind Shrine, var kompakt nok til at jeg kunne gå inn i det helt fra starten, utforske litt og løse noen gåter, og til slutt nå sluttbossen, beseire fienden og se den lange mellomsekvensen som fulgte. Man kan se på det som en fullstendig smakebit av « Final Fantasy Resonance.